Kongsvinger Festning

Kongsvinger Festning har aldri vært beleiret eller i direkte kamp, men festningen har siden 1600- tallet vært en viktig brikke i Norges rikspolitiske historie. Den har vært Napoleons nordvestre flanke, avgjørende for Norges selvstendighet og en militærstrategisk nøkkel som har beskyttet Norge ved å låse grensen. Helt frem til moderne tid har festningen hatt absolutt kontroll over en av hovedfartsårene inn til Norge.

Kongsvinger Festning ble bygd på slutten av 1600- tallet ved fergestedet over Glomma for å sikre/styrke det eneste naturlige hinderet på denne vegen fra Sverige mot Christiania. Det første anlegget, Tråstad skanse, ble etablert i 1657/58. I 1673/74 ble de første festningsverkene bygd på det stedet hvor Kongsvinger Festning ligger i dag. Anlegget hadde hovedsakelig ett firkantet murt tårn, med en mur rundt og en tørr grav utenfor. Dette anlegget ble kalt Vinger skanse.

For å bedre kunne stå imot sterkere beleiringsartilleri, begynte man i 1681 å planlegge en utbygging av Vinger skanse til festning. Festningen ble bygget med en uregelmessig stjerneform. Anleggsperioden ble avsluttet i 1689. Av bygninger fra denne perioden står fremdeles kommandantboligen og bakeribygningen. I januar 1683 bestemte Gustav Wilhelm von Wedel at festningen skulle kalles Kongens Vinger, noe som senere ble trukket sammen til Kongsvinger.

På 1700- tallet endret festningsområdet utseende. Festningen med den uregelmessige stjerneformen utgjorde fremdeles det sentrale anlegget, men på festningen ble det nå reist bygninger som var høyere og mer dominerende enn tidligere. Bygningene som ble reist rundt midten av 1700- tallet, var mindre solide enn de eldste, og med høyden sin kunne de lett blitt skyteskiver for kanoner. Disse nybyggene medvirket til å endre festningsprofilen, samtidig som festningen gikk fra å være en strategisk barokkfestning til å bli en militær depotsted. Sentrale bygg oppført på 1700- tallet er blant annet arsenalet og den nye kasernen.

I tiden fra 1808 til 1814 hadde festningen storhetstiden sin. Da kongerike Danmark-Norge i Napoleonstiden på nytt på involvert i strid med Sverige, ble en mer bevisst på at festningen kunne bli utsatt for angrep. Fra 1811-13 ble de tre skansene «Se til høyre», «Prins Fredrik» og «Norske Løve» bygd. De ligger alle tre vest for festningen. I krigstiden fra 1808 til 1814 ble festingen sett på som viktig, og den var blant annet hovedforsyningsbase.

I årene 1901-02 ble festningen modernisert med tvillingfortene Vardåsen og Gullbekkåsen fort vest for den gamle festningen.

I april 1940 kapitulerte festningens kommandant uten kamp, til forskell fra det nyere Vardåsen fort én kilometer lenger vest, under kaptein Gösta Benckert. Kampene rundt Vardefortet med sine kanoner fra 1905 regnes blant de viktigere i Norge i 1940. I Benckerts kompani tjenestegjorde blant andre Max Manus.

Under krigen var det både SS-skole og Gestapo-skole på Kongsvinger festning.

Etter krigen flyttet Befalsskolen for Hærens Artilleri inn på festningen, men den ble flyttet til Haslemoen i 1959. Senere ar Heimevernet holdt til på Kongsvinger Festning. Festningen ble i 2009 overført fra Heimevernet til Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Med dette ble det satt punktum for festningens operative rolle.

Som forsvarsverk og kulturminne er anlegget et av de viktigste i Hedmark Fylke. Det historiske festningsverket, som en gang ble bygget for å stoppe fiendtlige styrker, er i dag en arena for mange storslåtte kulturaktiviteter, fra rockefestival, til spennende foredrag og utstillinger med internasjonalt tilsnitt.